Introduksjon
«Retro gaming, også kalt classic gaming eller old school gaming, er å spille og samle på datamaskiner, konsoller og videospill fra tidligere tiår.» Slik Wikipedia.
I denne bloggen oppdager du hva retro gaming er. Hva gjør noe retro eller classic? Vi ser også kort på datamaskinene og konsollene som kan regnes som retro.
Hva synes du er grensen for retro gaming? For meg er retro alt opp til og med PlayStation 1 og kanskje GameCube. Ifølge ChatGPT er en konsoll retro etter 25 år, noe som ville bety at den originale Xbox snart er retro. For meg er det ganske spesielt å tenke på. Jeg husker fortsatt godt at jeg klarte Ninja Gaiden på «Path of the Mentor – Very Hard», for så å finne ut at det også fantes en enda vanskeligere vanskelighetsgrad XD
Det bringer oss til neste del: gamle spill er vanskelige…
Spill
Hvis du nå plukker opp et gammelt spill og merker at du ikke er like god i det som før, tenker du kanskje at du har blitt dårligere. Den følelsen vil mange kjenne igjen. Likevel stemmer ikke dette alltid: i dag er vi ofte mer game-literate blitt. Med det mener jeg at du raskere ser hva et spill forventer av deg: hvordan kontrollene fungerer, hvordan vanskelighetsgraden bygges opp, og hvorfor et bestemt parti er gjort bevisst vanskelig. Før spilte du bare og håpet at du klarte det. Du lærte deg nivåene utenat og utviklet muscle memory. Nå ser du heller mønstrene og intensjonene bak designet.
Det som særlig skiller seg ut nå, er at gamle spill inneholder lite Quality of Life-forbedringer. QoL er små forbedringer som gjør det hyggeligere å spille et spill, for eksempel bedre kontroll. Et godt eksempel er hvordan utviklere i de tidlige 3D-dagene fortsatt lette etter den beste måten å håndtere kamerakontroll på. Tenk på ikke-invertert eller invertert kontroll, semi-automatiske kameraer eller det beryktede C-knapp-kameraet på Nintendo 64. Siden da har mye blitt forbedret, og det har oppstått en bransjestandard. Vil du vite mer om QoL? Se denne bloggen om Quality of Life.
Syklustiden i gamle spill er også noen ganger veldig nådeløs. Tenk på Ghosts ’n Goblins: noen få feil, og du begynner helt på nytt. Mange av disse spillene ble opprinnelig laget for å få deg til å hive inn mynter i arkaden. Moderne spill gjør ofte ikke dette lenger; du har allerede kjøpt spillet, og det er ikke mer penger å tjene. Hvis det likevel finnes nådeløse elementer, er syklustiden ofte så kort at det ikke blir frustrerende. Tenk på Super Meat Boy eller Celeste.
Det finnes fortsatt spill som holder denne vanskelighetsgraden i hevd, som FromSoftware Souls-serien og beslektede spill. Også der er det gjort QoL-forbedringer, slik at spillere som ikke klarer et spill helt på egen hånd kan slå på hjelp.
Maskinvare
Moderne maskinvare
TL;DR: Også emuleringsenheter gir enorme QoL-forbedringer.
Å gjenoppleve gamle spill på moderne maskinvare er fantastisk. Tenk på flotte skjermer med oppløsninger som er en perfekt multipel av de opprinnelige skjermene. Slik kan vi oppleve gamle spill med en kvalitet som var utenkelig før.
Moderne maskinvare gjør det mulig for oss å spille i timevis og lade med USB-C. Ingen bekymringer for batterier lenger. Praktiskheten er fantastisk: tenk på Miyoo Mini Plus med OnionOS eller den mer moderne TrimUI Brick med NextUI. Sleep and resume? Helt fantastisk.
Selvfølgelig har emulering begrensninger. Det er aldri helt det samme som å spille på en original chip. Noen ganger dukker det opp rare bugs, eller et spill går litt for fort eller for sakte. Og selv om CRT-skjermer teknisk sett er dårligere, gir de spill en viss sjarm: de var jo tross alt laget for dem.
Original maskinvare
En annen måte å oppleve gamle spill på er på original maskinvare. Der støter du imidlertid ganske raskt på oppsettsproblemer. Tenk på en One-Chip-SNES, en retrobright-behandling, en 4K HDMI-scaler, Bluetooth-kontrollere, kassetter, kabler og adaptere. Resultatet kan bli fantastisk, men forberedelsene tar tid.
Å koble en gammel konsoll til en moderne TV betyr ofte at du må konvertere et analogt signal til HDMI. Da havner du fort ned i rabbit hole-et med scalere. RetroScaler er en relativt billig og solid løsning. Bruk alltid gode kabler.
Moddet original maskinvare
Ingenting spiller bedre enn en original Game Boy. Pocket og Color har for eksempel en utrolig god D-pad. Ved å modde original maskinvare tar du den opplevelsen med inn i nåtiden.
Det har vokst fram et community av kreative folk: noen modder original maskinvare, andre utvikler mods, og igjen andre produserer dem i større skala. Tenk på HDMI-mods, custom shells, gylne knapper og utrolige kreasjoner.
Dette er det beste fra to verdener: den originale chipen med moderne luksus. Tenk på skjermer med backlight, oppladbare batterier via USB-C og transparente shells som viser fram håndverket i den originale maskinvaren.
Generasjoner
En Redditor ved navn Iamn0man kom med en genial teori: å dele konsoller inn i geologiske tidsperioder.
Prekambrium (tiden for det første liv)
Første generasjon (Pong): elektroniske spill på TV-en din er en ting.
Paleozoikum (oldtidsliv)
Andre generasjon (Atari 2600): titalls til hundrevis av spill på én enhet.
Tredje generasjon (NES): 8-bit og sprites.
Fjerde generasjon (Mega Drive): 16-bit power.
Mesozoikum (midt-liv)
Femte generasjon (PS1): 3D-gaming.
Sjette generasjon (Xbox): bedre 3D.
Kenozoikum (nå)
Sjuende generasjon (PS3): alltid på nett og mikrotransaksjoner.
Åttende generasjon (PS4): penere bilde og lyd.
Niende generasjon (PS5): remasters og VR som et seriøst alternativ.
Retro PC Gaming
Mens konsoller hadde en relativt oversiktlig utvikling, føltes PC-gaming alltid som Ville Vesten: fullt av briljante nyvinninger og frustrerende konfigurering.
Programvare
Shareware og klassikere
Å installere var et eventyr i seg selv. På loppemarkedet kunne du lete etter disketter med spill som Jazz Jackrabbit, Jill of the Jungle eller Doom II. Hjemme begynte det virkelige arbeidet: installasjon. Hvis det på diskett tre av fire viste seg at den ene disketten var korrupt, kunne du bare begynne helt på nytt. Likevel var hele opplevelsen – å lete, pakke ut og håpe at det virket – magisk.
LAN-partyer og multiplayermagi
Før onlinespilling ble normalt, fantes LAN-partyer. Du samlet PC-kassa di, løftet en blytung CRT-skjerm inn i bilen og bygde opp oppsettet sammen. Timevis med å trekke kabler, sette opp IP-adresser, installere spill og så endelig slippe løs i Quake III, Unreal Tournament eller Counter-Strike 1.6. Dette var gaming på sitt råeste og koseligste.
Mods og brukergenerert innhold
PC-gaming handlet ikke bare om å spille, men også om å lage. Spill kunne modifiseres med konfigurasjonsfiler eller komplette konverteringer. Slik ble Half-Life grunnlaget for Counter-Strike og oppsto fra Warcraft III grobunnen for DOTA. Det lå enormt mye kreativitet i communityet.
Emulering og DOSBox
Du kan lete etter en fin 486-PC, men for de som vil gjøre det litt enklere er verktøy som DOSBox, PCem og ScummVM nyttige. Med dem kjører du klassikere på moderne maskinvare, uten styr med korrupte floppyer. Å gjenoppleve klassikere kan for eksempel gjøres via playdosgames.com.
Hva folk synes om retro gaming?
Retro gaming er et samlebegrep. Noen mener alt opp til og med fjerde generasjon er retro, andre regner også med PS2 og original Xbox. For noen spillere handler retro gaming om nostalgi, mens andre først oppdager gamle spill nå.
Noen sverger til original maskinvare, andre velger moderne bekvemmeligheter som USB-C, sleep/resume og lyse skjermer. Begge måtene har sin sjarm.
«Jeg savner en tid da spill var spill, ikke filmer. Der ferdigheter og reflekser betydde noe.»
Tillegg?
Det finnes selvfølgelig tusen ting til som ikke er beskrevet i denne bloggen. Tenk på arkader og dusinvis av konsoller som ikke ble tatt med her. Du må gjerne supplere denne bloggen i kommentarfeltet.
Hvis du liker denne bloggen, kan du gjerne dele den.
-xxx-
Jorne